En digital geografitime - Eksempel på bruk av Padlet (digital tavle) som samarbeidsverktøy

Filmen er laget som svar på en oppgave i moocen "IKT i læring" ved NTNU. Jeg liker verktøyet Padlet godt, og jeg bruker det til ulike oppgaver i flere fag. Jeg kan dele og samle inn opplysninger i alle slags filformat. Se et eksempel her:

Samskriving i skyen

I flere av undervisningsoppleggene mine ønsker jeg at elevene skal samarbeide i ulike faser av læringsforløpet. Det kan f.eks. være i idéfasen, i en innsamlingsfase av fagstoff, i strukturering av et innleveringsarbeid, eller i hverandrevurdering.

Til dette bruker jeg gjerne ulike Web 2.0-verktøy som er enkelt tilgjengelige, gratis og som er lett å dele via en lenke. Ett av de enkleste verktøyene å bruke til samskriving finner du på NDLA. Jeg har laget en introduksjon til hvordan du kan bruke verktøyet:

Samskrivingsverktøy1 from Marthe Moe

Mappevurdering

I løpet av året skriver elevene tekster i ulike sjangere, lengder og målformer. Mappevurdering er en vurderingsmetode der elevene selv kan påvirke hvilke tekster som skal sluttvurderes. De levere disse i en digital mappe på It’s. Jeg legger føringer for hva som må være med, men det er alltid mulighet for å velge bort noen tekster. De kan ikke velge bort tekster de ikke har fått godkjent underveis.

De fleste av tekstene elevene skriver gir læreren framovermeldinger på, enten skriftlig eller muntlig. Noen ganger gir elevene hverandre tilbakemeldinger, men dette bør være ganske lærerstyrt (jeg lager egne vurderingsskjema). Elevene skal få vite hva de har fått til og hva de må jobbe videre med, men de får ikke karakterer.

Samtidig som elevene leverer tekstene til mappa, legger jeg ut en undersøkelse i It’s der de skal si noe om hva de syntes de fikk til og hva de syntes var vanskelig med tekstene de har skrevet. Denne egenvurderingen gir meg nyttig informasjon om både arbeidsmåter og forståelse av faget og egen læring.

I min summative vurdering av mappa er det en samlet skrivekompetanse jeg vurderer. Jeg har gjort dette på ulike måter. Jeg har brukt vurderingsskjema hvor jeg kan krysse av for måloppnåelse på de ulike elementene de skal vurderes på, men jeg har også lest inn en kommentar i lydfil (egen funksjon i It's). Jeg hverken retter eller kommenterer i enkelttekstene, men skriver/leser inn en kort kommentar som oppsummerer hva eleven har lykkes med og hva som gjenstår av læringsarbeid videre. Alt dette gjøres i filer som lastes opp på It’s. Den skriftlige sluttkommentaren kopieres også inn i kommentarfeltet, slik at den dukker opp for hver enkelt elev i It’s learning-modulen «status og oppfølging». 

Hvordan lykkes med vurdering uten karakterer?

Først og fremst er det viktig at det som gis av underveisvurdering er konkret og tilpasset elevene. Elevene må også få mulighet til å spørre deg om det du har kommentert og få veiledning direkte i tekst på skolen. Men i tillegg til de konkrete tilbakemeldingene, er det også viktig at elevene er trygge på formen.

De fleste elevene er veldig opptatt av karakterer når de kommer fra ungdomsskolen, og mange har blitt advart mot at de kommer til å gå ned i karakter på videregående. Derfor vil de gjerne vite "hvordan de ligger an" når de starter i VG1. Da er det viktig med en god dialog for å få elevene trygge på en karakterfri vurdering. Det er viktig å framheve at norskfaget ikke har sluttvurdering før i VG3. Fram til da er vi i en læringsprosess og skal ha fokus på det, ikke karakterer.

Det er i det hele tatt viktig å bruke tid på å snakke om vurdering og læring med elevene. Jeg mener det også er viktig å sette av ganske mye tid til skriveveiledning på skolen. Har du etter dette fremdeles elever som vil ha karakterer underveis, så forteller du dem selvsagt hvor på skalaen de presterer akkurat nå. Min erfaring er at noen få ønsker det høsten i VG1, men at de så blir trygge på seg selv og vurderingsformen.

Prosessarbeid og muntlige vurderingssituasjoner

Det er kanskje først og fremst de skriftlige arbeidene vi tenker på kan være prosessorienterte. Kanskje er det slik fordi vi tradisjonelt har brukt gruppepresentasjoner som gjerne er ganske tidkrevende. Men, det er selvsagt mulig å jobbe med prosess i muntlige arbeid også.

Én mulighet er at eleven lager muntlige presentasjoner som de leverer inn. De kan bruke digitale verktøy som screencast-o-matic.com, Photostory og Powerpoint med lydinnspilling (disse er gratis). Tema kan være de samme som de ville holdt muntlig presentasjon om i klassen. Her mister man muligheten til å vurdere kroppsspråk, men man får vurdert stemmebruk, språkbruk, struktur og faglig innhold. Eleven kan få tilbakemelding og levere forbedret digital presentasjon.

En annen mulighet er å gi alle eleven en oppgave som ligner muntlig eksamen i form, men som skal være litt kortere (5-7 minutt) og ta for seg et snevrere tema. Eleven får en dato/tidspunkt for prøveframføring kun for lærer, og der få veiledning på innhold og form. Dette kan gjerne gjøres mens resten av klassen jobber selvstendig med andre oppgaver. Så kan den endelige presentasjonen holdes foran hele eller deler av klassen. Jeg deler nesten alltid opp klassen, for jeg opplever at det gir liten læringseffekt for elevene hvis de må lytte seg gjennom 29 presentasjoner. Det er mulig å bruke en av heldagsprøvedagene til en slik muntlig vurdering, eller man kan spre presentasjonene utover terminen. 

Bedre bruk av heldagsprøvedager og tentamen?

Skrivedager med prosessarbeid (kan erstatte heldagsprøver)

Scenarioet ved en "vanlig" heldagsprøve i norsk er at mange leverer tidlig, spesielt de som burde sitte til slutt. For å utnytte tiden bedre, kan man bruke heldagsprøvedagen til et mer styrt skriveopplegg med veiledning.

Utgangspunktet er at alle elevene får de samme tekstene utdelt, innenfor samme tema, men at de f.eks. kan velge mellom to ulike teksttyper når de selv skal skrive. Elevene jobber sammen i pargrupper med å lese tekstvedleggene, streke under mulige sitat de kan bruke, notere egne tanker og diskutere hovedtemaet for skrivedagen. Så henter jeg innspill fra alle pargruppene og skriver dem opp på tavla og/eller i et dokument alle får tilgang til (It's, Google docs, samskrivingsdokument via NDLA). Egen beskrivelse av de ulike digitale verktøy jeg nevner kommer i eget dokument på It's fagforum.

Tankene og innspillene kan noteres i et tankekart, som emnesetninger eller som lister med stikkord. I oppgaver der det er relevant å trekke inn pensumstoff fra f.eks. litteraturhistorien og tekster vi har lest tidligere, blir elevene bedt om sjekke lærebok og pensumlista og komme med innspill på hva som kan være relevant for oppgaven.

Så må elevene velge hvilken teksttype de vil skrive. Det kan være hensiktsmessig å dele klassen inn i grupper etter hvilken oppgave de velger, slik at du kan veilede konkret på oppgaven. Det er selvsagt også mulig å presentere/repetere teksttyper og sjangerkrav i samlet klasse, før elevene velger teksttype. I grupper skal de så kort diskutere mulige innfallsvinkler til oppgaven de skal skrive, og de kan diskutere en mulig disposisjon.

Denne delen av skrivedagen tar omtrent 1,5-2 timer, men det avhenger litt av hvor mye tid du vil bruke på å forklare og modellere tekstarbeid. Resten av tiden skal elevene jobbe selvstendig med egen tekst, og de leverer som vanlig ved tidsfristen. Jeg bruker tiden i klasserommet til å gå rundt og veilede hver elev, gjerne ved å se på innledningen og første avsnitt. Da kan jeg veilede direkte i arbeidsprosessen.

Erfaringen ved slik veiledet skriving er nesten utelukkende positiv. Noen elever vil helst bare jobbe alene, noen vil helst bare gjøre seg ferdig og gå hjem, men de har alle godt av å jobbe såpass grundig i planleggingsfasen. Det vinner de alle på.

"Retting" og veiledning i prosesskriving

"Retting" i prosessorientert skriving

Tradisjonelt har retting gjerne bestått i å markere alle feil i en tekst, i tillegg til å kommentere hva eleven har fått til og ikke fått til. En slik type retting er veldig tidkrevende, og det har også vist seg at elever flest i for liten grad bruker den til å forbedre skrivingen sin. Det er gjerne de elevene som strever mest, som vil få flest markeringer og kommentarer. Det er også disse elevene som vil ha størst problemer med å ta til seg kommentarene og endre på det de har gjort feil.

Når en skal arbeide i prosess, er det viktig å ha fokus på neste trinn på veien til å bli en bedre skriver. Hvis eleven må endre mye på strukturen og innholdet i en tekst, får det liten verdi at du markerer alle grammatiske feil. Det holder å vise hvilke type feil som går igjen i teksten.

Hva eleven får tilbakemelding på avhenger av vurderingskriteriene for oppgaven, men også av nivået til eleven. Det handler om å hjelpe eleven opp til neste trinn i skrivetrappa, altså formativ vurdering. I en sluttkommentar i et slikt prosessarbeid oppsummerer jeg hva eleven først og fremst skal ha fokus på i sitt videre arbeid.

Hvordan kommentere i elevteksten

Det er flere måter å kommentere i tekst på. Jeg bruker en kombinasjon av fargemarkering av ord og kommentarer (sett inn merknad). For eksempel kan verbfeil få én farge, stavefeil en annen. I kommentarene i margen står det mer utfyllende kommentarer. Det kan være spørsmål som skal hjelpe eleven til å utdype, det kan være konkrete tips til hvor de skal finne informasjon, og av og til får de forslag til andre formuleringer.

Noen liker å vurdere tekster med verktøy som screencast-o-matic.com. Da kan du kommentere muntlig og vise med markør i teksten mens du snakker. Dette kan være verdt å prøve ut for å variere, og mange mener det er tidsbesparende.

Fordelen med digital retting er at elevene får konkrete tips direkte i teksten sin. Noen ganger er det kanskje lenker til øvelser de kan gjøre. Elevene «mister» ikke oppgaven, de slipper å tyde den knotete håndskriften min, og vi kan gå tilbake å se på tidligere oppgaver og hva som har vært kommentert der.

Plagiatkontrollen viser meg også hvor store endringer eleven har gjort med innholdet i teksten sin. Jeg påpeker gjerne hvis elevene ikke har endret siden forrige tilbakemelding, og det påvirker sluttvurderingen at de ikke viser revisjonskompetanse.

En annen fordel med digital vurdering er at jeg kan kopiere og lime inn i kommentarfeltet på It’s. Da får jeg kommentarene på alle oppgaver på ett sted (under "status og oppfølging" på It's), og det er ikke minst nyttig i fagsamtaler.

Prosessarbeid i norskfaget - noen tanker om hvorfor

I følge læreplanen for norskfaget skal elevene "vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier" (VG1), og de skal "bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon." (VG3).

I vurderingsforskriftene er underveisvurdering (formativ vurdering) særlig framhevet: "Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. (§ 3-2.Formålet med vurdering)

Det finnes flere ulike måter å oppfylle vurderingsforskriftene og disse læreplanmålene på, og det er nok av utfordringer. De to største for oss lærere er kanskje disse: Hvordan skal vi få elevene til å revidere tekstene sine? Hvordan skal vi klare å vurdere en tekst mange ganger uten å drukne i arbeid?

Målet med innleggene her er å  forklare hvordan jeg jobber og tenker rundt prosessarbeid. Forslagene som presenteres her er tenkt som inspirasjon. Det er en pågående diskusjon om i hvilken grad karakterer fremmer læring. Arbeidsmetodene jeg beskriver bygger på bred internasjonal forskning som støtter karakterfri underveisvurdering. Lenker til litteratur om dette finner du i en lenkesamling på fagforumet for norskfaget på It's.

Undervisningsopplegg med utgangspunkt i læringsstier på NDLA: Renessansen, VG2 norsk

Tidsbruk: to uker (8x45 minutter), der hver dobbelttime starter med en kort forelesning (maks 15 min) om enten perioden, kildebruk, skrivetips og annet relevant for elevene i denne oppgaven.

Relevante læreplanmål:

·         eleven skal lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold

·         lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer

·         skrive tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng

·         skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål

·         presentere norskfaglige emner og drøfte det framlagte stoffet

·         formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen

Det overordnet målet for opplegget, i tillegg til overnevnte læreplanmål, er at elevene skal tilegne seg kunnskap gjennom å lytte, lese og diskutere i samarbeid med en annen elev. Arbeidet skal munne ut i en skriftlig innlevering (sidemål) og en digital presentasjon (muntlig), og det vektlegges at elevene bruker kunnskapen de har fått på en selvstendig og kreativ måte.

Det åpne innholdet jeg har valgt å bruke her er fra ndla.no. Lenkene under fører til to "læringsstier" knyttet til perioden renessansen. Elevene jobber i par, og hvert par velger én av stiene. Læringsstiene er leder elevene gjennom ulike lydklipp, filmklipp, tekstutdrag og oppgaver/spørsmål.

Det en stor fordel at flere ulike ressurser er samlet på ett sted, og at elevenes ledes fra ressurs til ressurs. Da blir de ikke i tvil om hva de skal gjøre. Stiene starter også med generell info om perioden, før de går i dybden på to tema i perioden. Her er det Shakespeares drama og beskrivelser av dødsriket i renessansetekster. De ulike ressursene har høy kvalitet både teknisk og innholdsmessig. Jeg liker også at oppgavene ber elevene reflektere over innvirkning og spor av disse temaene i moderne tekster. Skulle jeg ha samlet et like variert innhold og laget like gode oppgaver, ville jeg ha brukt veldig lang tid på å finne det.

Det er ikke alle oppgavene som passer inn i planen min, så jeg tilpasser opplegget ved at elevene får beskjed om hvilke oppgaver de skal hoppe over.

Artikkeloppgaven
Digital presentasjon - beskrivelse

Læringssti: William Shakespeare

Læringssti: En vandring gjennom dødsriket