I flere av undervisningsoppleggene mine ønsker jeg at elevene skal samarbeide i ulike faser av læringsforløpet. Det kan f.eks. være i idéfasen, i en innsamlingsfase av fagstoff, i strukturering av et innleveringsarbeid, eller i hverandrevurdering.
Til dette bruker jeg gjerne ulike Web 2.0-verktøy som er enkelt tilgjengelige, gratis og som er lett å dele via en lenke. Ett av de enkleste verktøyene å bruke til samskriving finner du på NDLA. Jeg har laget en introduksjon til hvordan du kan bruke verktøyet:
Søk i denne bloggen
tirsdag 31. januar 2017
fredag 20. januar 2017
Mappevurdering
I løpet
av året skriver elevene tekster i ulike sjangere, lengder og målformer. Mappevurdering
er en vurderingsmetode der elevene selv kan påvirke hvilke tekster som skal
sluttvurderes. De levere disse i en digital mappe på It’s. Jeg legger føringer
for hva som må være med, men det er alltid mulighet for å velge bort noen
tekster. De kan ikke velge bort tekster de ikke har fått godkjent underveis.
De
fleste av tekstene elevene skriver gir læreren framovermeldinger på, enten
skriftlig eller muntlig. Noen ganger gir elevene hverandre tilbakemeldinger,
men dette bør være ganske lærerstyrt (jeg lager egne vurderingsskjema). Elevene
skal få vite hva de har fått til og hva de må jobbe videre med, men de får ikke
karakterer.
Samtidig
som elevene leverer tekstene til mappa, legger jeg ut en undersøkelse i It’s
der de skal si noe om hva de syntes de fikk til og hva de syntes var vanskelig
med tekstene de har skrevet. Denne egenvurderingen gir meg nyttig informasjon
om både arbeidsmåter og forståelse av faget og egen læring.
I min
summative vurdering av mappa er det en samlet skrivekompetanse jeg vurderer.
Jeg har gjort dette på ulike måter. Jeg har brukt vurderingsskjema hvor jeg kan
krysse av for måloppnåelse på de ulike elementene de skal vurderes på, men jeg
har også lest inn en kommentar i lydfil (egen funksjon i It's). Jeg hverken
retter eller kommenterer i enkelttekstene, men skriver/leser inn en kort
kommentar som oppsummerer hva eleven har lykkes med og hva som gjenstår av
læringsarbeid videre. Alt dette gjøres i filer som lastes opp på It’s. Den
skriftlige sluttkommentaren kopieres også inn i kommentarfeltet, slik at den
dukker opp for hver enkelt elev i It’s learning-modulen «status og oppfølging».
Hvordan lykkes med vurdering uten karakterer?
Først og
fremst er det viktig at det som gis av underveisvurdering er konkret og
tilpasset elevene. Elevene må også få mulighet til å spørre deg om det du har
kommentert og få veiledning direkte i tekst på skolen. Men i tillegg til de
konkrete tilbakemeldingene, er det også viktig at elevene er trygge på formen.
De
fleste elevene er veldig opptatt av karakterer når de kommer fra ungdomsskolen,
og mange har blitt advart mot at de kommer til å gå ned i karakter på
videregående. Derfor vil de gjerne vite "hvordan de ligger an" når de
starter i VG1. Da er det viktig med en god dialog for å få elevene trygge på en
karakterfri vurdering. Det er viktig å framheve at norskfaget ikke har
sluttvurdering før i VG3. Fram til da er vi i en læringsprosess og skal ha fokus
på det, ikke karakterer.
Det er i
det hele tatt viktig å bruke tid på å snakke om vurdering og læring med elevene.
Jeg mener det også er viktig å sette av ganske mye tid til skriveveiledning på
skolen. Har du etter dette fremdeles elever som vil ha karakterer underveis, så
forteller du dem selvsagt hvor på skalaen de presterer akkurat nå. Min erfaring
er at noen få ønsker det høsten i VG1, men at de så blir trygge på seg selv og
vurderingsformen.
Prosessarbeid og muntlige vurderingssituasjoner
Det er kanskje først og fremst de skriftlige
arbeidene vi tenker på kan være prosessorienterte. Kanskje er det slik fordi vi
tradisjonelt har brukt gruppepresentasjoner som gjerne er ganske tidkrevende.
Men, det er selvsagt mulig å jobbe med prosess i muntlige arbeid også.
Én mulighet er at eleven lager muntlige
presentasjoner som de leverer inn. De kan bruke digitale verktøy som
screencast-o-matic.com, Photostory og Powerpoint med lydinnspilling (disse er
gratis). Tema kan være de samme som de ville holdt muntlig presentasjon om i
klassen. Her mister man muligheten til å vurdere kroppsspråk, men man får
vurdert stemmebruk, språkbruk, struktur og faglig innhold. Eleven kan få
tilbakemelding og levere forbedret digital presentasjon.
En annen mulighet er å gi alle eleven en oppgave
som ligner muntlig eksamen i form, men som skal være litt kortere (5-7 minutt)
og ta for seg et snevrere tema. Eleven får en dato/tidspunkt for
prøveframføring kun for lærer, og der få veiledning på innhold og form. Dette
kan gjerne gjøres mens resten av klassen jobber selvstendig med andre oppgaver.
Så kan den endelige presentasjonen holdes foran hele eller deler av klassen.
Jeg deler nesten alltid opp klassen, for jeg opplever at det gir liten
læringseffekt for elevene hvis de må lytte seg gjennom 29 presentasjoner. Det
er mulig å bruke en av heldagsprøvedagene til en slik muntlig vurdering, eller
man kan spre presentasjonene utover terminen.
Bedre bruk av heldagsprøvedager og tentamen?
Skrivedager
med prosessarbeid (kan erstatte heldagsprøver)
Scenarioet ved en "vanlig" heldagsprøve
i norsk er at mange leverer tidlig, spesielt de som burde sitte til slutt. For
å utnytte tiden bedre, kan man bruke heldagsprøvedagen til et mer styrt
skriveopplegg med veiledning.
Utgangspunktet er at alle elevene får de samme
tekstene utdelt, innenfor samme tema, men at de f.eks. kan velge mellom to
ulike teksttyper når de selv skal skrive. Elevene jobber sammen i pargrupper
med å lese tekstvedleggene, streke under mulige sitat de kan bruke, notere egne
tanker og diskutere hovedtemaet for skrivedagen. Så henter jeg innspill fra
alle pargruppene og skriver dem opp på tavla og/eller i et dokument alle får
tilgang til (It's, Google docs, samskrivingsdokument via NDLA). Egen
beskrivelse av de ulike digitale verktøy jeg nevner kommer i eget dokument på
It's fagforum.
Tankene og innspillene kan noteres i et tankekart,
som emnesetninger eller som lister med stikkord. I oppgaver der det er relevant
å trekke inn pensumstoff fra f.eks. litteraturhistorien og tekster vi har lest
tidligere, blir elevene bedt om sjekke lærebok og pensumlista og komme med
innspill på hva som kan være relevant for oppgaven.
Så må elevene velge hvilken teksttype de vil
skrive. Det kan være hensiktsmessig å dele klassen inn i grupper etter hvilken
oppgave de velger, slik at du kan veilede konkret på oppgaven. Det er selvsagt
også mulig å presentere/repetere teksttyper og sjangerkrav i samlet klasse, før
elevene velger teksttype. I grupper skal de så kort diskutere mulige
innfallsvinkler til oppgaven de skal skrive, og de kan diskutere en mulig
disposisjon.
Denne delen av skrivedagen tar omtrent 1,5-2
timer, men det avhenger litt av hvor mye tid du vil bruke på å forklare og
modellere tekstarbeid. Resten av tiden skal elevene jobbe selvstendig med egen
tekst, og de leverer som vanlig ved tidsfristen. Jeg bruker tiden i
klasserommet til å gå rundt og veilede hver elev, gjerne ved å se på
innledningen og første avsnitt. Da kan jeg veilede direkte i arbeidsprosessen.
Erfaringen ved slik veiledet skriving er nesten
utelukkende positiv. Noen elever vil helst bare jobbe alene, noen vil helst
bare gjøre seg ferdig og gå hjem, men de har alle godt av å jobbe såpass
grundig i planleggingsfasen. Det vinner de alle på.
"Retting" og veiledning i prosesskriving
"Retting" i prosessorientert skriving
Tradisjonelt
har retting gjerne bestått i å markere alle feil i en tekst, i tillegg til å
kommentere hva eleven har fått til og ikke fått til. En slik type retting er
veldig tidkrevende, og det har også vist seg at elever flest i for liten grad
bruker den til å forbedre skrivingen sin. Det er gjerne de elevene som strever
mest, som vil få flest markeringer og kommentarer. Det er også disse elevene
som vil ha størst problemer med å ta til seg kommentarene og endre på det de
har gjort feil.
Når en
skal arbeide i prosess, er det viktig å ha fokus på neste trinn på veien til å
bli en bedre skriver. Hvis eleven må endre mye på strukturen og innholdet i en
tekst, får det liten verdi at du markerer alle grammatiske feil. Det holder å
vise hvilke type feil som går igjen i teksten.
Hva
eleven får tilbakemelding på avhenger av vurderingskriteriene for oppgaven, men
også av nivået til eleven. Det handler om å hjelpe eleven opp til neste trinn i
skrivetrappa, altså formativ vurdering. I en sluttkommentar i et slikt
prosessarbeid oppsummerer jeg hva eleven først og fremst skal ha fokus på i
sitt videre arbeid.
Hvordan kommentere i elevteksten
Det er
flere måter å kommentere i tekst på. Jeg bruker en kombinasjon av
fargemarkering av ord og kommentarer (sett inn merknad). For eksempel kan
verbfeil få én farge, stavefeil en annen. I kommentarene i margen står det mer
utfyllende kommentarer. Det kan være spørsmål som skal hjelpe eleven til å
utdype, det kan være konkrete tips til hvor de skal finne informasjon, og av og
til får de forslag til andre formuleringer.
Noen
liker å vurdere tekster med verktøy som screencast-o-matic.com. Da kan du
kommentere muntlig og vise med markør i teksten mens du snakker. Dette kan være
verdt å prøve ut for å variere, og mange mener det er tidsbesparende.
Fordelen
med digital retting er at elevene får konkrete tips direkte i teksten sin. Noen
ganger er det kanskje lenker til øvelser de kan gjøre. Elevene «mister» ikke
oppgaven, de slipper å tyde den knotete håndskriften min, og vi kan gå tilbake
å se på tidligere oppgaver og hva som har vært kommentert der.
Plagiatkontrollen
viser meg også hvor store endringer eleven har gjort med innholdet i teksten
sin. Jeg påpeker gjerne hvis elevene ikke har endret siden forrige
tilbakemelding, og det påvirker sluttvurderingen at de ikke viser
revisjonskompetanse.
En annen
fordel med digital vurdering er at jeg kan kopiere og lime inn i
kommentarfeltet på It’s. Da får jeg kommentarene på alle oppgaver på ett sted
(under "status og oppfølging" på It's), og det er ikke minst nyttig i
fagsamtaler.
Prosessarbeid i norskfaget - noen tanker om hvorfor
I følge læreplanen for norskfaget skal
elevene "vurdere og revidere egne
tekster ut fra faglige kriterier" (VG1), og de skal "bruke
kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge,
utforme og bearbeide egne tekster
med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon." (VG3).
I vurderingsforskriftene er
underveisvurdering (formativ vurdering) særlig framhevet: "Formålet
med vurdering i fag er å fremje læring
undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av
opplæringa i faget. Vurderinga
skal gi god tilbakemelding og rettleiing
til elevane, lærlingane og lærekandidatane. (§ 3-2.Formålet med vurdering)
Det finnes flere ulike måter å oppfylle
vurderingsforskriftene og disse læreplanmålene på, og det er nok av
utfordringer. De to største for oss lærere er kanskje disse: Hvordan skal vi få
elevene til å revidere tekstene sine? Hvordan skal vi klare å vurdere en tekst
mange ganger uten å drukne i arbeid?
Målet med innleggene her er å forklare hvordan jeg jobber og
tenker rundt prosessarbeid. Forslagene som presenteres her er tenkt som
inspirasjon. Det er en pågående diskusjon om i hvilken grad karakterer fremmer
læring. Arbeidsmetodene jeg beskriver bygger på bred internasjonal forskning
som støtter karakterfri underveisvurdering. Lenker til litteratur om dette
finner du i en lenkesamling på fagforumet for norskfaget på It's.
torsdag 19. januar 2017
Undervisningsopplegg
med utgangspunkt i læringsstier på NDLA: Renessansen, VG2 norsk
Tidsbruk: to uker (8x45 minutter), der hver dobbelttime
starter med en kort forelesning (maks 15 min) om enten perioden, kildebruk,
skrivetips og annet relevant for elevene i denne oppgaven.
Relevante læreplanmål:
·
eleven skal lese et utvalg sentrale norske og noen
europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en
kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
·
lese og
analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til
spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
·
skrive
tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng
·
skrive
kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære
tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
·
presentere
norskfaglige emner og drøfte det framlagte stoffet
·
formidle
faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen
Det overordnet målet
for opplegget, i tillegg til overnevnte læreplanmål, er at elevene skal tilegne
seg kunnskap gjennom å lytte, lese og diskutere i samarbeid med en annen elev.
Arbeidet skal munne ut i en skriftlig innlevering (sidemål) og en digital
presentasjon (muntlig), og det vektlegges at elevene bruker kunnskapen de har
fått på en selvstendig og kreativ måte.
Det åpne innholdet jeg har valgt å bruke her er fra ndla.no.
Lenkene under fører til to "læringsstier" knyttet til perioden
renessansen. Elevene jobber i par, og hvert par velger én av stiene.
Læringsstiene er leder elevene gjennom ulike lydklipp, filmklipp, tekstutdrag
og oppgaver/spørsmål.
Det en stor fordel at flere ulike ressurser er samlet på ett
sted, og at elevenes ledes fra ressurs til ressurs. Da blir de ikke i tvil om
hva de skal gjøre. Stiene starter også med generell info om perioden, før de
går i dybden på to tema i perioden. Her er det Shakespeares drama og
beskrivelser av dødsriket i renessansetekster. De ulike ressursene har høy
kvalitet både teknisk og innholdsmessig. Jeg liker også at oppgavene ber
elevene reflektere over innvirkning og spor av disse temaene i moderne tekster.
Skulle jeg ha samlet et like variert innhold og laget like gode oppgaver, ville
jeg ha brukt veldig lang tid på å finne det.
Det er ikke alle oppgavene som passer inn i planen min, så
jeg tilpasser opplegget ved at elevene får beskjed om hvilke oppgaver de skal
hoppe over.
Læringssti: William Shakespeare
Læringssti: En vandring gjennom dødsriket
Abonner på:
Innlegg (Atom)